Jeg er en flink pike

Jeg er en flink pike...

Nå har jeg startet for meg selv. Jeg håper og tror jeg kan skape meg en jobb som er fantastisk for meg. Jeg ønsker å jobbe med noen holdninger og en integritet på plass både når det skal rekrutteres og nedbemannes, utvikles, veiledes og motiveres og alt annet som skjer i et ansettelsesforhold. Tillit er viktig, både i gode og dårlige dager.

 

Én ting er jeg sikker på. Det er at ansatte som har ekte arbeidsglede, som får frem maks av sitt potensial og som bryr seg om arbeidsplassen sin, de skaper økte verdier, i bedriften og for seg selv.

 

Jeg velger å tro at alle mennesker ønsker å være den beste versjonen av seg selv. Men noen ganger trenger vi litt hjelp til å se hva vi holder på med. Snakke med noen som kan stille spørsmål til hvorfor ting er som de er. Kanskje du må røske litt i noen gamle mønster, ting du "bør" og "må" gjøre? Kan hende du må rydde litt slik at du ser livet ditt fra en annen vinkel? Kanskje du, som meg, trenger å trykke på pauseknappen i livet ditt? Ikke nødvendigvis for å endre kurs, men for å kjenne litt bedre etter. Er du der du ønsker å være? Har du det godt? Får du brukt nok tid på det viktigste i ditt liv? Kan du bli mer? Gjøre mindre? Bli mer happy? Mer modig? Bedre på å stoppe opp, si nei, si ja, eller kanskje gjøre mer utav livet ditt? Du har det i deg. Det vet jeg, og jeg tror på deg.

 

Jeg tror du har i deg det som skal til for at du finner ekte glede og passion i ditt liv. Du kan skape deg det livet du vil ha, og leve etter verdier som gjør deg godt. Det tjener du på, og det tjener bedrifter på. Og jeg vil gjerne støtte deg.

 

Og jeg? Jeg er fortsatt flink pike. Men jeg strever mindre. Jeg er blitt flik til å tenke på meg selv også, og øver meg på å ikke måtte prestere hele tiden. Og så er jeg ganske mye mer happy. Og litt mer modig.

Jeg har gjort alt slik jeg burde i 36 år. Flink på skoler (ja, til og med på søndagsskolen!), flink på jobb, flink med familie og flink på dugnader, flink som klassekontakt, flink som venn, kone, søster, datter... Ja, du skjønner poenget. Etter studiene fikk jeg tre barn i løpet av et og et halvt år, og da jeg startet å jobbe, arbeidet jeg meg ganske raskt til en jobb på ledernivå samtidig som jeg da hadde tre små barn og tok videreutdannelse... Jeg har hatt innholdsrike, spennende og krevende jobber. Og jeg har et rikt familie og privatliv.

 

Men jeg opplevde å stadig streve mer og mer for å løpe fort nok i hamsterhjulet (also known as my life)- et hjul som bare ble større og større, mer og mer krevende og som gikk raskere og raskere. Og det rare var at jeg ble jo ikke mer og mer happy! For det hadde jeg jo trodd... Når bare huset ble ferdig bygget, når bare ungene ble større, når jeg bare tjente enda litt bedre, når bare jeg blir ferdig med... Men hvor ble gleden av? Jeg ble bare travlere og travlere og koste meg mindre og mindre. Gleden forsvant, alt ble "travelt", og jeg ble sliten, sur og fikk mindre og mindre glede og humor i livet på jobb og hjemme. Og jeg ville ikke ha det sånn.

 

Jeg trengte å ta et steg til siden, for å se på hamsterhjulet mitt fra sidelinjen. Hva var det jeg holdt på med? Hva var det jeg stresset sånn for? Hva var så viktig at jeg aldri fikk tid til å lage middag lengre (ja, for jeg liker å lage middag :)) Jeg følte at midt inni dette perfekte livet var jeg, men det føltes ikke perfekt. Steget mitt til siden endte med at jeg sa opp en god jobb -midt i "oljekrisen" og i et arbeidsmarked som så helsvart ut. For til tross for at fornuften i meg sa at jeg var gal, uansvarlig, og aldri kom til å få en så god jobb igjen, så var jeg nødt til å gjøre noe.

 

Det var slutt på å være flink pike. Så fra og med juli 2015 hadde jeg ingen jobb, ingen inntekt og ingen planer... Og det kjentes så utrolig godt! Jeg pustet langt ned i magen, og med god støtte fra de rundt meg var jeg helt overbevist om at det kommer til å ordne seg. Etterhvert. Jeg må bare stoppe opp litt. Ta en pause. Tenke litt på hva jeg vil bli når jeg bli stor. Være med ungene. Lage litt mer middager. Hvile litt i hodet. Og jeg måtte finne det jeg hadde passion for, som jeg er god på og som samstemmer med mine verdier for et godt liv, min utvikling, mitt familieliv og min helse.

 

Det handlet om at jeg stadig i min hverdag gikk på bekostning av, og oftere og oftere på tvers av, mine egne verdier. På tvers av det jeg står for, det jeg liker, tror på, og det som gir meg glede. Jeg var mindre og mindre meg selv, men tilpasset meg stadig andres forventninger og hva som var det "korrekte" å gjøre. Og det var så sykt stress! Jeg var sliten av å hele tiden prestere. Å være flink pike kledde meg ikke. Den virkelige Silje forsvant i et prestasjonsjag. Noe måtte gjøres. Så jeg leste, snakket, tenkte og drømte. Og jeg ble kjempe inspirert. Av folk som har lyktes, av folk som har gjort ting litt annerledes, av mulighetene jeg så, og av å slutte å tenke på alt det verste som kunne skje og heller tenke på hva om det går bra?

 

Jeg startet med å tenke på hva jeg har lyst til å gjøre akkurat nå, hva som gir meg glede, hva jeg liker å skape i livet mitt. Uten å bekymre meg, men med mulighetene foran meg. Og hva var det egentlig jeg likte å jobbe med?

 

Handlingsmot eies og drives av Silje Støldal

Org. nr. 916 333 633 Tlf. 40 20 13 56 post@handlingsmot.no

Copyright © All Rights Reserved