Heller kaffe enn ski

Heller kaffe enn ski...

Og mye av dette kan jeg gjøre noe med. Min sønn er ganske smart, så han kunne le litt av sin flaue følelse. Han skjønte at det ville vært bortkastet å kjøpe fullt langrennutstyr til en som bruker det hvert andre år og vokser en halvmeter mellom hver gang...

 

Sommerferie i varmen skal vi få til, og vi skal spare så best vi kan, og bestille en tur til varmen, til tross for mitt usikre inntektsgrunnlag. En slik tur er verdt mye for oss i familien, var vi enige om. Vi må ha varme...

 

Men når det gjelder at jeg savner et arbeidsmiljø så er det ikke så rart. Jeg har jobbet med mange helt unike, morsomme, flinke og godhjerta mennesker i mine tidligere jobber. Mye moro, og noen vennskap som varer ennå. Så nå når jeg skaper min egen arbeidsplass, må det også inkludere å lage arenaer der jeg har fine mennesker rundt meg. Det er mange nettverk der ute, målsetningen nå blir å finne et som gir meg det jeg savner.

 

Arbeidsledig. Jobbsøker. Mellom jobber... Tanken på disse gnager mest. Jeg blir engasjert, sint, opprørt og frustrert. Hva kan jeg gjøre med dette?

 

Jeg traff en gammel bekjent i vinterferien. Det ble kleint for oss begge da jeg spurte hvordan det gikk på jobb. Han jobbet ikke lengre. Han var lei seg og fortvilet. Jeg følte meg som en idiot, han følte seg dårlig, og det som egentlig var et gledelig gjensyn ble en dum greie. Fordi jeg spurte om jobb, og fordi han ikke hadde ”det rette” svaret. Jeg tenker er at det er ikke greit! Når ble det sånn at det ble så enormt viktig å vite hvor du jobber da?

 

Jeg mener det virkelig, når skjedde det? Jeg vet at det er sånn, er jo selv sånn... men jeg synes ikke det skal være sånn. Jeg vil at det skal endres. Folk er folk. Og alle gjør så godt de kan, og det er plenty mer enn godt nok.

 

Kan jeg gjøre noe med dette da? Ja. Faktisk. Fremover skal jeg spørre folk jeg treffer to spørsmål, spørsmål som jeg faktisk bryr meg om svaret på. (For jeg gir litt beng i hvor du jobber, beklager...) Det som er viktig for meg når jeg møter deg, er:

 

· Har du det bra?

 

· Hva gjør du når du har det gøy?

 

Det betyr mye for meg at du har det godt. Det er så mye stress og styr i hverdagen, vi blir utslitt av å prestere og jage etter et eller annet som skal gjøre oss så happy. Jeg håper du har skapt deg et godt hverdagsliv sammen med de du er glad i. At du er raus med deg selv og at du har et liv der du får brukt dine egenskaper og at du rett og slett har det bra. At du ikke sliter deg ut med ting som ikke er viktig.

 

Spørsmål nummer to er noe jeg er veldig interessert i. Det er jo så mye mer interessant svaret på dette enn å høre hvor du jobber (eller ikke jobber). Jeg gleder meg til å få mange ulike svar på dette! Jeg er klar for å bli overrasket og inspirert! Så hva gjør du for å ha det gøy?

 

 

Og så har jeg tenkt på en ting til, og det må jeg hente fram litt mot for å skrive.... Men det må sies, jeg er for gammel til å late som lengre.

 

Jeg liker ikke å stå på ski. Jeg liker ikke at det er kaldt! Snøen kan du ha i fred for meg! Sånn, nå vet du det. Ski i påsken, med sol og varme, joda, jeg kan strekke meg til en dagstur. Men i 15 minus?? I vinterferien? No thanks..

 

Facebook har vært fylt med vinterferiebilder fra snøen, folk ser faktisk skikkelig lykkelige ut oppi vinterheimen! Så bra! Stå på, kos dere! Jeg bare priser meg lykkelig for at vinterferien min stort sett ble tilbragt på bar asfalt... Og så er det bare det da, at det nesten oppleves som litt forbudt å si det høyt. Skinasjonen Norge, OL i Lillehammer, født med ski på beina... Nei. No. Nope. Nix. Slutt på det. Det er ikke min greie.

 

Jeg beklager, mor. Jeg vet du har prøvd. Med og uten ryggsekk, med og uten snørr og tårer, med sjokolade og niste som lokkemiddel, og med løfte om at jeg kunne slippe å ta stolheisen. (Det siste der kom jeg ikke over før jeg var passert 30 år...)

 

Jeg har hatt fri i vinterferien for første gang på veldig lenge. Nei, vi var ikke i snøen. Jeg kommer tilbake til det. Jeg har en tilståelse å komme med...Men i vinterferien har jeg tenkt på mye rart... og noe av det kommer her:

 

 

  • at min sønn på 10 år var knallflau fordi han ikke hadde langrennklær da han gikk på langrenn for første gang på to år...

 

  • at jeg savner et kollegialt arbeidsmiljø, men trives som selvstendig næringsdrivende...

 

  • at det er så viktig for meg å ha varme og sol denne sommeren, så til tross for at jeg har et ustabilt inntektsgrunnlag, så skal en ferie prioriteres...

 

  • at det er så dritt (er det lov å si??) at så mange flotte folk nå er uten arbeid og frykter å bli nedbemannet... Mange dyktige folk.

 

 

Så til det store spørsmålet; skal jeg gjøre noe med alle disse tingene jeg tenker på da?

 

 

Men jeg kan glede deg med at skigleden hoppet bare over en generasjon. For guttene mine, de elsker snøen. Så takk til dere som tok de med på tur med litt for små langrennsski fra 2013. I boblejakke. Og boblebukse. Uten tøffe skibriller. Men de fikk være i snøen, med sol og godt selskap. De koste seg glugg i hel. Og jeg fikk tid til å tenke. Og drikke god kaffe.

Handlingsmot eies og drives av Silje Støldal

Org. nr. 916 333 633 Tlf. 40 20 13 56 post@handlingsmot.no

Copyright © All Rights Reserved